Slik bygger vi en researchplan: verktøyene vi bruker i kurset

Planen kommer før søket

Når deltakerne får en ny oppgave, er det første instinktet å åpne nettleseren. Det er ofte her research går skeis. Etter noen timer har man mange faner, noen halvlesne dokumenter og ingen klar idé om hva man egentlig lette etter. I kurset snur vi rekkefølgen: du skriver planen først, og søker etterpå.

Planen vi bruker er enkel og får plass på to sider. Den består av et utgangsspørsmål, noen arbeidshypoteser, en liste over hva du trenger å vite for å svare, og en oversikt over hvor du tror svarene finnes. Ingenting av dette er endelig. Planen er et arbeidsdokument som du kan krysse ut av og skrive om underveis.

Som instruktør ser jeg at deltakere som bruker tjue minutter på planen, sparer mye tid senere. De vet når de har nok, og de oppdager raskere når et spor ikke fører noen vei.

Arbeidsarket med fem felt

Kjernen i verktøyet er et arbeidsark med fem felt. Det første feltet er saken i én setning. Det andre er spørsmålene du vil ha svar på. Det tredje er hypotesene dine, altså hva du tror er sant akkurat nå. Det fjerde er kildene du vil prøve. Det femte er tidsrammen.

Det viktigste er å skille mellom spørsmål og hypoteser. Et spørsmål er åpent og kan besvares på flere måter. En hypotese er en påstand du er klar til å se bli motsagt. Mange skriver hypoteser som om de allerede var funn, og da blir research til jakt på bekreftelse. Arket tvinger deg til å skrive «jeg tror at» foran hver hypotese, og det endrer måten du leter på.

Vi ber deltakerne også om å notere hva som ville fått dem til å forkaste hver hypotese. Det er en liten øvelse, men den gjør at du vet hva du skal se etter.

• Saken i én setning
• Åpne spørsmål du vil ha svar på
• Hypoteser formulert som «jeg tror at»
• Kilder du vil prøve først
• Tidsramme med delmål

Spørsmålstreet: fra stort til sjekkbart

Et godt utgangsspørsmål er ofte for stort til å jobbe med. «Hvorfor er kollektivtilbudet dårlig?» kan ikke besvares direkte. Derfor bruker vi et spørsmålstre, der hovedspørsmålet deles i underspørsmål, og hvert underspørsmål deles videre til du står igjen med noe som kan sjekkes mot et dokument, en tallserie eller en person.

Du tegner treet på et eget ark, med hovedspørsmålet øverst. Under hver gren skriver du hva slags kilde som kunne svart. Er svaret et tall, trenger du en tabell. Er det en vurdering, trenger du en person som kan stå inne for den. Er det en hendelse, trenger du et dokument eller et øyenvitne.

Når treet er ferdig, ser du ofte at halve jobben er enklere enn forventet, mens én gren er vanskeligere enn du trodde. Da kan du bruke tiden dit den trengs.

Fremdrift som tåler virkeligheten

Den delen av planen som oftest blir undervurdert, er fremdriften. Mange skriver at de skal «finne kilder i løpet av uken» uten å regne på hva det innebærer. Vi ber deltakerne gå baklengs fra fristen og legge inn tid til ting som alltid tar lengre tid enn man tror.

Det gjelder særlig ventetid. En person du vil intervjue, svarer kanskje ikke samme dag. Et dokument du ber om, kommer kanskje etter en uke. Planen bør derfor ha noen oppgaver som kan gjøres mens du venter, slik at du ikke står stille.

Vi bruker en enkel tabell med tre kolonner: hva som skal gjøres, hvor lang tid det trolig tar, og hva det avhenger av. Siste kolonne er den nyttigste, fordi den viser hvor planen er sårbar. Den som har skrevet «avhenger av svar fra kilde» vet at den linjen må følges opp tidlig.

• Gå baklengs fra fristen
• Legg inn ventetid eksplisitt
• Planlegg oppgaver som kan gjøres parallelt

Planen som loggbok underveis

En plan som legges i skuffen etter første dag, har liten verdi. Vi oppfordrer deltakerne til å bruke den som en loggbok. Når en hypotese faller, strekes den over med en kort begrunnelse. Når et nytt spørsmål dukker opp, legges det til med dato. På den måten får du et spor av hvordan forståelsen din har endret seg.

Det har en praktisk nytte som overrasker mange. Når du skal skrive teksten, husker du ikke lenger hvorfor du valgte å se bort fra et spor. Loggen gjør at du kan forklare valgene dine, både for deg selv og for en redaktør som lurer på hvorfor noe ikke er med.

Loggen er også nyttig når du kommer til faktasjekken. Der kan du gå tilbake og se hvilke påstander som bygger på hvilke kilder, uten å rekonstruere alt fra hukommelsen.

Hva deltakerne tar med seg

Etter modulen om planlegging har deltakerne laget minst én fullstendig plan for en sak de selv har valgt. Den består av arbeidsarket, et spørsmålstre og en tidstabell. De fleste sier at det som endret mest, var å skrive hypotesene ned før de begynte, fordi de da oppdaget hvor mye de tok for gitt.

Vi lover ikke at planen gjør research enkel. Saker tar uventede veier, og det er helt normalt. Men en plan gir deg et sted å vende tilbake til, og den gjør det lettere å se når du er på avveie.

Arbeidsarkene er laget for å brukes igjen og igjen. Mange deltakere beholder malen og fyller den ut for hver ny sak de tar fatt på, også etter at kurset er over.

• Ett ferdig arbeidsark for en egen sak
• Et spørsmålstre med kildetyper
• En tidstabell med avhengigheter