Sjekkliste for faktasjekk: slik går du gjennom teksten før du bestemmer deg
En praktisk sjekkliste for deg som skal avgjøre om en tekst er klar. Hva må kontrolleres, hvem kan bekrefte det, og hvordan dokumenterer du underveis?
Før du leser: avklar hva som skal avgjøres
En faktasjekk begynner ikke med første linje i teksten, men med et spørsmål til deg selv: hva skal jeg bestemme meg for? Skal teksten publiseres, sendes til redaktør eller bare leveres som øvelse? Svaret avgjør hvor grundig du må være. En kort nyhetsnotis tåler en annen arbeidsmåte enn en lang reportasje med mange kilder og tall.
Skriv ned tre ting før du starter: hvem som har skrevet teksten, hvilke kilder forfatteren oppgir, og hvilket materiale du har tilgang til, for eksempel intervjunotater, lenker og dokumenter. Mangler du noe av dette, er det første funnet i sjekken din, og det bør stå på listen.
Sett også av tid. Mange undervurderer hvor lenge det tar å spore en enkelt påstand tilbake til opprinnelsen. Regn heller med at ti påstander tar like lang tid som selve skrivingen, og planlegg deretter.
- Hva skal avgjøres: publisering, innlevering eller øvelse
- Hvem har skrevet teksten, og hvilke kilder står bak
- Hvilket materiale har du tilgjengelig
- Hvor mye tid har du satt av
Les linje for linje og marker påstandene
Første gjennomlesing handler om å finne det som kan kontrolleres. Les med blyant eller markeringspenn, og understrek alt som kan være riktig eller galt: tall, navn, titler, datoer, steder, sitater og årsakssammenhenger. Meninger kan ikke faktasjekkes, men påstander som presenteres som fakta, kan det.
Vær nøye med de små tingene. Feil staves ofte inn i navn og titler, og tall flyttes lett når noen skriver om. Et uttrykk som «de fleste» eller «stadig flere» er også en påstand, selv om den ser uskyldig ut. Spør deg hva som ligger bak formuleringen og hvilket tall den bygger på.
Nummerer påstandene når du er ferdig. Da får du en konkret liste å jobbe fra, og du kan senere se hvilke som er sjekket, hvilke som venter, og hvilke som må omskrives fordi de ikke lar seg dokumentere.
- Tall, datoer og målenheter
- Navn, titler og stedsnavn
- Sitater og hvem som sa hva
- Årsaksforklaringer og sammenligninger
- Vage formuleringer som skjuler en påstand
Vurder hvor tungt hver påstand veier
Ikke alle påstander fortjener like mye arbeid. Sorter dem etter hvor mye teksten hviler på dem og hvor skadelig en feil ville være. Kjernepåstanden i teksten og alt som angår enkeltpersoner kommer først. En biting om været under et intervju kan vente.
Spør også hvor sikker du er fra før. Det du selv har sett i et dokument, trenger en annen sjekk enn det du bare husker å ha hørt. Vær spesielt skeptisk til påstander som passer for pent inn i historien. De er ofte de som er blitt gjentatt uten at noen har sett etter.
Resultatet er en prioritert liste, ikke en uendelig oppgave. Den lar deg bruke tiden der den gjør mest nytte, og den gir deg et ærlig grunnlag for å si hva som er kontrollert og hva som ikke er det.
- Bærer påstanden hele tekstens poeng
- Kan en feil skade en navngitt person
- Er du selv sikker, eller bare vant til å høre det
Finn en uavhengig kilde for hver påstand
Å spørre den samme kilden en gang til er ikke en kontroll. Prøv å finne noe som er uavhengig av forfatterens utgangspunkt: et originaldokument, et offentlig register, en annen person med direkte kunnskap eller dine egne notater fra intervjuet. Jo nærmere opprinnelsen du kommer, jo bedre.
Vær oppmerksom på sirkelreferanser. Tre artikler som siterer hverandre, er egentlig én kilde. Spor hver påstand tilbake til hvor den først ble sagt, og vurder hvem som faktisk kan vite det.
Noen ganger finner du ingenting som bekrefter påstanden. Da har du tre valg: stryke den, svekke formuleringen slik at den stemmer med det du kan dokumentere, eller henvise tydelig til hvem som sier det. Ingen av dem er et nederlag; alle er bedre enn å la den stå uprøvd.
- Originaldokument eller register før sekundære gjengivelser
- Person med direkte kunnskap om saken
- Egne intervjunotater og opptak
- Sjekk at kildene ikke bygger på hverandre
Dokumenter hva du har gjort underveis
En faktasjekk du ikke kan vise frem, er vanskelig å stole på, også for deg selv om noen uker. Lag et enkelt ark med én rad per påstand: hva som sto i teksten, hvor du sjekket, hva du fant, og om den ble rettet, beholdt eller strøket. Legg inn lenker, sidetall og tidspunkt for kontakt.
Skriv også ned det du ikke fikk bekreftet. Det er nyttig informasjon for redaktøren og for deg selv hvis noen senere stiller spørsmål. Notér hvem du snakket med og hva som ble sagt, så langt det er forsvarlig.
Dokumentasjonen trenger ikke være pen, men den må være lett å finne igjen. Gi arket samme navn som teksten og oppbevar det sammen med notatene. Da kan en annen følge sporet ditt uten å spørre deg.
- Én rad per påstand med kilde og resultat
- Lenker, sidetall og tidspunkt for kontakt
- Egen linje for det som ikke ble bekreftet
Sjekklisten til slutt: er teksten klar
Når alle prioriterte påstander er behandlet, ta en siste runde. Er rettelsene ført inn i teksten, eller ligger de bare i arket ditt? Stemmer overskrift og ingress fortsatt med det brødteksten faktisk sier etter endringene? Det er vanlig at en rettelse nederst gjør en formulering øverst feil.
Les så teksten én gang til som en leser som ikke kjenner saken. Er det noe som fremstår som sikrere enn grunnlaget tillater? Da bør språket dempes. Er det en påstand du fortsatt er usikker på? Da bør den ut eller få en tydelig henvisning.
Til slutt: bestem deg. Teksten er klar når du kan forklare, påstand for påstand, hva som er kontrollert og hvordan. Hvis du ikke kan det, er svaret ikke ennå, og det er et fullt gyldig svar.
- Er alle rettelser ført inn i selve teksten
- Passer overskrift og ingress med innholdet
- Kan du forklare hva som er kontrollert, og hvordan
En god faktasjekk er en rekkefølge av små, ærlige valg: hva som skal avgjøres, hvilke påstander som finnes, hvilke som veier tyngst, hvem som kan bekrefte dem, og hva du har notert underveis. Du trenger ikke gjøre alt perfekt, men du bør vite hva du har gjort og la det synes i arket ditt. Bruk sjekklisten som utgangspunkt og tilpass den etter hva slags tekst du har foran deg.
Ta kontakt
E-post: post@notexis.no