Sjekkliste før du gjør notatene dine om til en ferdig tekst

Start med å lese notatene som om de var andres

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at de begynner å skrive med en gang intervjuet er over, mens inntrykket fortsatt er sterkt. Da skriver de det de husker, ikke det de faktisk har notert. Min første regel er derfor å legge notatene til side en stund og så lese dem som om en annen hadde skrevet dem.

Det gir et helt annet blikk. Du oppdager at noen linjer er uleselige, at en forkortelse du var sikker på at du husket, ikke betyr noe lenger, og at to utsagn står side om side uten at det er klart hvem som sa hva. Alt dette er mye billigere å rette opp før teksten er i gang enn midt i en setning.

Sett av tid til denne gjennomlesingen i arbeidsplanen din. Mange lar den falle bort fordi fristen presser, men den sparer deg for omskriving senere. Jeg pleier å lese én gang uten penn, og én gang med markeringer.

• Les alt før du skriver noe
• Marker det som er uklart eller uleselig
• Skill mellom det kilden sa og det du tolket

Er hvert sitat dokumentert, og kan du stå inne for ordlyden?

Et sitat er et løfte til leseren om at noen faktisk sa akkurat dette. Før du bruker det, bør du kunne peke på stedet i notatene eller opptaket der det står. Hvis du bare har en parafrase, skal den ikke stå i anførselstegn, uansett hvor godt den høres ut.

Sjekk også at sitatet ikke har mistet meningen når det er løsrevet fra sammenhengen. En kilde som sier at noe er mulig, har ikke sagt at det er sannsynlig. Les setningen før og etter, og spør deg selv om kilden ville kjent seg igjen i måten den er brukt på.

Små rettelser av tegnsetting og talemålspreg er vanlig, men hold deg til én fast linje gjennom hele teksten. Om du vil forkorte, bruk markering for utelatelser, og la aldri en omskriving glide inn som om det var ordrett gjengivelse.

• Finn kilden til hvert sitat i notatene
• Les omgivelsene rundt sitatet
• Bruk anførselstegn bare for ordrette utsagn

Hvilke påstander i teksten er dine egne, og hvilke er lånt?

Når du skriver, blander du lett det du har fra kilder med det du selv har konkludert. Gå gjennom utkastet og marker hver påstand i to farger: det som hviler på en bestemt kilde, og det som er din egen vurdering. Den siste gruppen krever at du selv kan forklare grunnlaget.

Det er her mange oppdager hull. En sammenheng som føltes opplagt under research, viser seg å hvile på én enkelt kilde som ikke engang var sikker. Da må du enten finne støtte et annet sted, formulere deg mer forsiktig eller ta det ut.

Vær ærlig om hva du vet. Ord som antakelig, trolig og ifølge viser leseren hvor sikker grunnen er, og de er ikke svakhetstegn. En etterprøvbar tekst er en tekst der leseren kan se hvor hver opplysning kommer fra, også når svaret er at du ikke vet det sikkert.

• Marker kildebaserte påstander og egne vurderinger hver for seg
• Finn støtte for påstander som hviler på én kilde
• Bruk forbehold der grunnlaget er tynt

Har du notert nok til å kunne vise hva du har sjekket?

Faktasjekk handler ikke bare om å kontrollere, men om å kunne vise at du har kontrollert. Før du leverer, bør du ha en enkel oversikt over hva som er sjekket, mot hvilken kilde og når. Det trenger ikke være mer enn en liste ved siden av teksten.

Denne oversikten er til nytte hvis noen senere spør hvordan du kom frem til en opplysning. Det kan være en redaktør, en kilde som mener seg feilsitert, eller deg selv om noen måneder. Uten den må du rekonstruere arbeidet fra hukommelsen, og det er upålitelig.

Ta vane med å lagre notater, lenker og opptak samlet, med et navn som sier hva de gjelder. Det høres kjedelig ut, men det er forskjellen på en tekst du kan forsvare og en du bare håper holder. Jeg ber deltakerne gjøre dette allerede mens de intervjuer, ikke etterpå.

• Lag en kort liste over hva som er kontrollert og mot hva
• Lagre notater og opptak samlet
• Navngi filene slik at du finner dem igjen

Henger rekkefølgen og vinklingen sammen med det du faktisk har?

Før du skriver ferdig, spør deg selv hva teksten egentlig sier, i én setning. Hvis du ikke klarer det, er problemet sjelden formuleringene, men at materialet ikke peker i én retning. Gå tilbake til notatene og se hva de faktisk støtter.

Et vanlig trekk er at den sterkeste uttalelsen får bestemme vinklingen, selv om den bare kom fra én kilde og de andre sa noe mer nyansert. Vei styrken i hvert utsagn mot hvor mange og hvor gode kilder som støtter det, og la tyngden i materialet styre overskriften.

Se også på rekkefølgen. Leseren trenger bakgrunn før detaljer, og motstridende syn bør stå så nær hverandre at sammenhengen er tydelig. Om en viktig innvending bare kan sies i siste avsnitt, er det et tegn på at oppbyggingen bør gjøres om.

• Formuler hovedpoenget i én setning
• La tyngden i materialet styre vinklingen
• Plasser motstridende syn tett sammen

Når du kan si deg ferdig, og hva du gjør når du ikke kan

Ingen tekst blir perfekt, og du må til slutt bestemme deg for om den er god nok til å leveres. Jeg bruker et enkelt kriterium: kan jeg for hver opplysning peke på kilden, og er jeg komfortabel med hvordan hvert sitat står? Hvis ja, er teksten klar.

Hvis ikke, må du velge mellom å skaffe det som mangler, svekke formuleringen eller fjerne passasjen. Det siste er ofte det beste, selv om det svir. En kortere tekst du kan stå inne for, er bedre enn en lengre med svake punkter.

Sjekklisten over er ment som støtte, ikke som en mekanisk rutine. Over tid utvikler du egne vaner som passer måten du arbeider på, og du trenger den mindre. I høstkursene våre øver deltakerne på nettopp denne overgangen fra notater til tekst, steg for steg.