Researchplan for høstens prosjekter: slik kommer du i gang

Hvorfor planen kommer før søkingen

Mange begynner et researcharbeid ved å åpne nettleseren og lese det første som dukker opp. Det føles produktivt, men etter noen timer sitter du med mange faner, spredte notater og en uklar følelse av hva du egentlig leter etter. En researchplan snur rekkefølgen: du bestemmer hva du vil finne ut før du begynner å lete.

Midt på høsten er det ekstra godt å ha en plan. Dagene blir kortere, og de fleste av oss har flere oppgaver gående samtidig, fra studier og frilansoppdrag til egne skriveprosjekter. Uten en plan flyter arbeidet ut, og det vanskeligste spørsmålet blir ofte liggende til siste uke.

Planen trenger ikke være lang. Én til to sider i en notatbok er nok til å samle det viktigste: temaet, spørsmålene, hva du tror på forhånd og hvordan tiden skal fordeles. Poenget er at du kan vise den til en annen og at den kan justeres underveis.

Start med spørsmålene, ikke temaet

Et tema er ikke det samme som et spørsmål. «Kollektivtransport i byen» er et tema, mens «hvorfor ble avgangene på kveldstid redusert, og hvem merker det mest?» er noe du kan undersøke. Skriv først temaet, og omformuler det deretter til tre til fem spørsmål som krever et konkret svar.

Sorter spørsmålene etter hva som må avklares først. Noen er faktaspørsmål, som kan besvares med dokumenter eller tall. Andre handler om forklaring eller erfaring, og krever samtaler med mennesker. Når du ser hvilken type hvert spørsmål er, ser du også hvilke kilder du trenger.

Vær forberedt på at spørsmålene endrer seg. Det er ikke et tegn på at planen var dårlig. Når du finner ut at et spørsmål er feil stilt, noterer du hvorfor du endret det. Da blir veien din til svaret enklere å forklare for deg selv og for andre.

• Skriv temaet i én setning
• Gjør om temaet til tre til fem spørsmål
• Merk hvilke spørsmål som er faktaspørsmål og hvilke som krever samtaler

Hypoteser: en arbeidsantakelse du tør å tape

En hypotese er en forsiktig antakelse om hva du kommer til å finne. Den er ikke et ønske om hva som skal være sant. Skriv den ned, slik at du senere kan se om materialet støtter den, motsier den eller ikke sier noe. Det beskytter deg mot å se bare det du håpet å se.

Formuler hypotesen slik at den kan være feil. «Det er mange som mener noe om dette» kan aldri motbevises, og er derfor ubrukelig. «Nedgangen skyldes ny rutetabell, ikke færre passasjerer» kan du derimot undersøke ved å se på dokumenter og tall.

Hold gjerne på to konkurrerende hypoteser samtidig. Da leter du etter det som skiller dem, og ikke bare etter det som bekrefter den ene. Mange oppdager at den kjedeligste forklaringen er den som holder, og det er en nyttig erfaring å gjøre tidlig.

Kartlegg hva du trenger og hvor du finner det

Når spørsmålene og hypotesene står på papiret, lager du en enkel oversikt over materialet du trenger. Skriv hva slags opplysning som mangler, hvor den sannsynligvis finnes, og hvem som kan bekrefte den. Dette er ikke selve kildevurderingen, men et kart som forteller deg hvor du bør begynne.

Skill mellom primære og sekundære kilder allerede her. Et originaldokument, en måling eller en person som var til stede er nærmere saken enn en tekst som refererer til dem. Noter hva som er førstehånds og hva som er gjengitt, så slipper du å lete etter opphavet senere.

Sett også opp en kort liste over personer du vil snakke med, og hvilke spørsmål hver av dem kan svare på. Ikke alle samtaler gir like mye. Når du ser listen samlet, oppdager du ofte at to personer kan svare på det samme, mens et viktig spørsmål ikke har noen kilde ennå.

• Hva mangler jeg å vite?
• Hvor finnes det, og hvem kan bekrefte det?
• Er kilden førstehånds eller gjengitt?

Fremdrift som tåler en travel høst

En realistisk fremdrift tar utgangspunkt i hvor mye tid du faktisk har, ikke hvor mye du skulle ønske du hadde. Tell opp ukene fram til fristen, trekk fra uker med andre forpliktelser, og fordel det som er igjen på tre faser: innsamling, gjennomgang og skriving. Husk at skrivingen alltid tar lengre tid enn du tror.

Sett små delmål med konkrete leveranser. «Ha ringt de tre viktigste kildene» er et bedre mål enn «gjøre research». Hvert delmål bør kunne krysses av, slik at du ser at arbeidet beveger seg. Legg gjerne inn en buffer på en uke, siden svar fra kilder sjelden kommer når du vil.

Revider planen en gang i uken. Se hva som ble gjort, hva som ble igjen og om spørsmålene fortsatt er de riktige. En plan som aldri justeres blir fort liggende ubrukt, mens en som oppdateres blir en kort logg over arbeidet ditt.

En enkel mal å ta med inn i høsten

Samle det viktigste på én side. Øverst skriver du temaet og fristen. Under følger spørsmålene, hver med en hypotese ved siden av. Deretter en kolonne for kilder og en for fremdrift, med dato for hvert delmål. Mer trenger du ikke for å komme i gang, og enklere planer blir oftere brukt.

Bruk planen som utgangspunkt for øvelsene i pensumet vårt. I modulen om planlegging av research jobber deltakerne med nettopp denne typen oppsett, med arbeidsark og eksempler å bygge videre på. Du kan også lage en egen versjon i en vanlig notatbok.

Et siste råd: vis planen til noen før du setter i gang. En medstudent eller en kollega ser raskt hull du selv overser, for eksempel et spørsmål uten kilde eller en frist som ikke går opp. Ti minutter med en annen leser sparer deg for mye omarbeid senere.

• Tema og frist øverst
• Spørsmål med hypotese ved siden av
• Kilder og delmål med dato