Nytt i pensum: kildevurdering med sjekklister og øvelser

Hva er nytt i modulen

I disse høstukene har jeg gått grundig gjennom modulen om kildevurdering og skrevet om store deler av den. Utgangspunktet er enkelt: en kilde er aldri bare et navn i et notat. Den er en person eller et dokument med en posisjon, en kunnskap og noen interesser. Modulen lærer deg å stille de tre spørsmålene i en fast rekkefølge, slik at du ikke hopper over det ubehagelige.

Endringen du merker mest, er at sjekklistene nå følger arbeidsflyten din. Du bruker én liste før du kontakter kilden, én mens du snakker med den, og én når du skal bestemme hvor mye vekt utsagnet kan bære i teksten. Tidligere lå alt samlet i ett langt ark, og mange deltakere sa at de aldri kom til slutten av det.

Jeg har også strammet inn språket i oppgavene. Hver øvelse sier hva du skal gjøre, hvor lang tid det bør ta, og hva et ferdig svar ser ut som. Det gjør det lettere å jobbe selvstendig, uten at en instruktør må forklare oppgaven på nytt.

Tre spørsmål om hver kilde

Det første spørsmålet er hvem kilden er. Her ser du etter rolle, tilknytning og om personen eller dokumentet faktisk er den opprinnelige kilden, eller bare gjengir noe fra andre hender. Mange feil i research oppstår fordi man siterer et ledd midt i kjeden og tror det er begynnelsen.

Det andre spørsmålet er hva kilden vet, og hvordan den vet det. Har den vært til stede, har den lest et dokument, eller har den hørt det fra noen? Skillet mellom førstehåndskunnskap og andrehåndsinformasjon er enkelt å forstå, men vanskelig å huske når du har dårlig tid. Derfor ligger det som et eget punkt i sjekklisten.

Det tredje spørsmålet gjelder interesser. Alle kilder har noe de vil, og det gjør dem ikke uaktuelle. Det betyr bare at du må veie utsagnet mot det kilden kan tjene eller tape på at du skriver det. Øvelsene lar deg skrive ned interessen i én setning, noe som tvinger deg til å være konkret.

• Hvem er kilden, og hvor nær hendelsen står den?
• Hva vet kilden selv, og hva har den hørt fra andre?
• Hvilke interesser kan påvirke hva kilden sier?

Sjekklistene i praksis

Sjekklistene er laget for å brukes på papir eller i et tekstdokument ved siden av arbeidet. De er korte med vilje. Hver liste har et begrenset antall punkter, og hvert punkt kan besvares med ett ord eller én setning. Poenget er at du faktisk fyller dem ut, ikke at de skal dekke alle tenkelige situasjoner.

I øvelsene får du først et eksempeltilfelle der noen andre har gjort vurderingen, og du skal finne hull i den. Deretter gjør du samme jobb på ditt eget materiale. Mange synes det er lettere å se svakheter i andres vurdering enn i egen, og da blir sjekklisten et verktøy du kjenner igjen når du kommer til din egen tekst.

Underveis oppfordrer jeg deg til å notere hva du ikke fant ut. Et tomt felt i sjekklisten er en opplysning i seg selv, og det forteller deg hvor du bør lete videre før du bruker kilden.

Øvelsene du kommer til å gjøre

Modulen inneholder flere typer øvelser. Noen er korte og handler om å sortere kilder i grupper etter hvor nær hendelsen de står. Andre er lengre og går ut på å sammenligne to kilder som sier ulike ting om samme sak, og å skrive en kort begrunnelse for hvilken du mener veier tyngst, og hvorfor.

En av øvelsene lar deg følge ett utsagn bakover i kjeden, fra en gjengivelse til noe som ligner den opprinnelige kilden. Du oppdager raskt at mange påstander som virker godt belagt, hviler på ett eneste utgangspunkt som ingen har sjekket. Det er en nyttig erfaring å ha gjort før du skriver for andre.

Alle øvelsene kan gjøres i eget tempo. Du trenger ingen spesielle programmer, bare arbeidsarkene, noe å skrive med og tilgang til åpent tilgjengelig materiale du selv velger.

• Sorter kilder etter nærhet til hendelsen
• Sammenlign to motstridende kilder skriftlig
• Følg et utsagn tilbake til opprinnelsen

Hva du kan forvente etter modulen

Målet er realistisk og begrenset. Etter modulen skal du kunne vurdere en kilde systematisk, skrive ned vurderingen slik at andre kan lese den, og begrunne hvorfor du stoler på noe i en grad og ikke i en annen. Du blir ikke ferdig utdannet av én modul, men du får en arbeidsmåte du kan bruke videre.

Modulen er ment for journalistikkstudenter, frilansere og andre som skriver og ønsker mer orden i researchen. Du trenger ingen forkunnskaper utover vanlig leseerfaring og lyst til å jobbe litt omstendelig. Det er nettopp den omstendeligheten som gjør forskjellen når en tekst skal tåle gjennomgang.

Vi gir ingen garantier for hva du oppnår, og modulen gir ikke noe vitnemål. Den gir deg øvelse, tilbakemelding gjennom egne arbeidsark og et språk for å snakke om kilder på en presis måte.

Videre arbeid og neste steg

Kildevurdering henger tett sammen med resten av pensum. Det du lærer her, bruker du når du planlegger research, når du forbereder et intervju og når du til slutt kontrollerer påstandene i en ferdig tekst. Jeg anbefaler å ta modulen tidlig, fordi den gir de andre modulene et felles utgangspunkt.

Har du spørsmål om innholdet, kan du sende dem via kontaktskjemaet, så svarer vi skriftlig. Du finner også mer om oppbyggingen av studiet og hvordan vi underviser på de øvrige sidene. Jeg ser frem til å høre hvordan sjekklistene fungerer for deg i ditt eget arbeid.