Kildevurdering i høstmørket: slik sjekker du kildene før vinterens saker

Hvorfor høsten er en god tid for kildearbeid

Når dagene blir kortere og sakene begynner å hope seg opp, er det fristende å gripe den første kilden som svarer. Jeg ber deltakerne gjøre det motsatte: bruk de rolige ukene til å bygge et lite kildegrunnlag du kan stole på. Det handler ikke om å samle mange navn, men om å vite hvem du vil ringe når en sak plutselig haster.

Mange av øvelsene på kurset starter med en enkel observasjon. Den samme kilden kan være svært god på ett tema og dårlig egnet på et annet. En forsker kan kunne mye om en metode, men lite om hva politikerne har lovet. Å skille mellom det kilden faktisk vet og det den bare mener noe om, er en ferdighet du trener opp, ikke noe du har med deg på forhånd.

I denne siste delen om kildevurdering ser vi fremover. Hva bør du gjøre nå for at vinterens saker skal gå lettere, og hvordan lar du vurderingene ligge til rette for deg selv senere?

Tre spørsmål du stiller før du bruker en kilde

Det første spørsmålet er hvem kilden er. Ikke bare navn og tittel, men også hvilken rolle personen har i saken: er hun vitne, fagperson, part eller talsperson? Svaret avgjør hvor mye vekt utsagnene kan bære, og hvordan du bør presentere dem for leseren.

Det andre er hva kilden faktisk vet, og hvordan den vet det. Har personen sett det skje selv, har hun lest om det, eller gjentar hun noe hun har hørt? Førstehåndskunnskap og videreformidlet kunnskap skal ikke behandles likt, og forskjellen bør synes i notatene dine.

Det tredje er hvilke interesser kilden har. Nesten alle har noe de ønsker å oppnå, og det er ikke i seg selv et problem. Problemet oppstår når du ikke har tenkt over det. Skriv ned interessen med én setning, og vurder om den bør nevnes i teksten.

• Hvem er kilden i forhold til saken?
• Hva vet kilden selv, og hva har den fra andre?
• Hva kan kilden ønske å oppnå?

Sjekklisten som tåler travle uker

En sjekkliste er bare nyttig hvis du faktisk bruker den når tiden er knapp. Derfor anbefaler jeg en kort versjon på ett ark, som du kan fylle ut på fem minutter. Arbeidsarket på kurset er bygget slik: noen få felt, tydelige overskrifter og plass til korte svar i stedet for lange vurderinger.

Fyll ut arket mens du fortsatt har kilden friskt i minnet, ikke dagen etter. Skriv dato, hvordan du kom i kontakt, og hva du ba om. Det høres pedantisk ut, men det er akkurat disse små opplysningene du mangler når noen senere spør hvor en påstand kom fra.

Hold arkene samlet, enten på papir eller i en mappe på maskinen. Over tid får du en oversikt som forteller deg hvilke kilder som har vært pålitelige, og hvilke som alltid krever ekstra kontroll.

• Navn, rolle og kontaktdato
• Førstehånds eller videreformidlet kunnskap
• Mulige interesser i saken
• Hva som må bekreftes av en annen kilde

Når to kilder sier forskjellige ting

Før eller siden møter du motstridende opplysninger. Da er det lett å velge den kilden du liker best, eller den som passer historien. Gjør heller et lite forsøk på å forklare uenigheten. Handler den om tall, tolkning eller hvem som husker hva? Ofte ligger svaret i at kildene snakker om litt ulike ting.

Prøv å finne et tredje punkt som kan avgjøre saken, for eksempel et dokument, en dato eller et vitne uten egeninteresse. Hvis du ikke finner noe, er det helt legitimt å si at opplysningene står mot hverandre, og la leseren se begge sider med tydelig kildeangivelse.

I øvelsene våre får deltakerne to utsagn om den samme hendelsen og skal skrive en kort begrunnelse for hva de ville gjort videre. Det er ikke fasit som teller, men at begrunnelsen kan etterprøves av noen andre.

Vedlikehold kildelisten din til vinteren

Kilder blir utdaterte. Folk bytter jobb, organisasjoner endrer standpunkt, og en som var tett på en sak for to år siden, kan ha mistet oversikten. Bruk en time i høst på å gå gjennom listen din og notere hva som fortsatt stemmer.

Marker også hvem som har vært hjelpsomme og åpne, og hvem som bare ønsket å styre fortellingen. Dette er egne vurderinger, og de skal ikke deles videre, men de sparer deg for tid og irritasjon neste gang du trenger hjelp.

Legg til noen nye navn innen temaer du venter å skrive om. Det er mye lettere å ta kontakt før du har et akutt behov, og de fleste setter pris på en rolig forespørsel uten tidspress.

• Fjern eller merk utdaterte kontaktopplysninger
• Noter hvem som svarer presist og åpent
• Legg til to eller tre nye kilder per tema

Små øvelser du kan gjøre alene

Du trenger ikke et fullt kurs for å trene på dette. Velg en nyhetssak du leser denne uken, og list opp alle kildene som er brukt. Spør deg hvem som er førstehåndskilde, hvem som har en interesse, og hva som mangler for at du selv ville stolt på påstanden.

En annen øvelse er å ta en av dine egne gamle saker og vurdere kildene på nytt med nye øyne. Du vil sannsynligvis oppdage ting du ikke la merke til den gangen, og det er nettopp slik blikket skjerpes.

Skriv gjerne to eller tre linjer om hver vurdering. Korte notater er lettere å vedlikeholde, og de gjør det enklere å snakke med en redaktør eller medstudent om hvorfor du valgte som du gjorde.