Hva koster det å forberede et intervju, og hva avgjør prisen?

Kostnaden som sjelden står på regningen

Når vi snakker om hva et intervju koster, tenker de fleste på reisen, opptakeren eller en kopp kaffe. Den største posten er likevel tiden du bruker før du i det hele tatt trykker på opptak. Som instruktør i faktasjekk ser jeg ofte at deltakerne undervurderer dette, fordi forberedelsen er usynlig i sluttproduktet. Leseren ser sitatene, ikke de to timene som gikk med til å finne ut hvem du skulle snakke med og hva du egentlig ville vite.

I Notexis behandler vi forberedelse som en egen arbeidsoppgave med en realistisk tidsramme. Det gjør det lettere å planlegge uken og å si ærlig fra til en redaktør eller oppdragsgiver om hvor lang tid saken faktisk krever. Prisen på et intervju er summen av bakgrunnsarbeid, spørsmålsdesign, praktisk logistikk og etterarbeid.

Denne artikkelen handler bare om kostnadssiden. Selve øvelsene i spørsmålsbygging og rekkefølge får du i modulen om forberedelse til intervju.

Hva som driver prisen opp

Den første faktoren er hvor mye du må sette deg inn i før samtalen. Et intervju med en fagperson som har skrevet rapporter og holdt foredrag i ti år krever at du leser noe av det de har gjort. Skal du snakke med en nabo om en lokal sak, er bakgrunnen kortere, men du må kanskje bruke mer tid på å få dem til å føle seg trygge.

Den andre faktoren er hvor vanskelig intervjuobjektet er å få tak i. Hvis du må sende flere henvendelser, vente på svar og avtale nye tidspunkter, vokser den skjulte tiden raskt. Den tredje er hvor mange intervjuer saken trenger. Ett godt forberedt intervju er ofte bedre enn tre svake, men en sak med motstridende parter kan kreve flere samtaler.

Til slutt spiller sakens sensitivitet inn. Er temaet krevende, bør du bruke ekstra tid på formuleringer og på å tenke gjennom hva du gjør hvis samtalen tar en uventet retning.

• Hvor mye bakgrunnsstoff du må lese først
• Hvor lett eller vanskelig det er å få avtalt tid
• Hvor mange samtaler saken trenger
• Hvor sensitivt temaet er

Hva du kan spare uten å gå på akkord

Mye av tiden i forberedelsen forsvinner fordi spørsmålene lages fra bunnen hver gang. Har du en fast mal der du først skriver ned hva du vil vite, deretter hva du allerede vet, og til slutt hvilke spørsmål som fyller mellomrommet, kommer du raskt i gang. Malen er ikke et skjema du må følge slavisk, bare et utgangspunkt som sparer deg for å tenke på formatet.

Det samme gjelder bakgrunnsarbeidet. Sett en tidsgrense før du begynner, for eksempel førti minutter, og skriv ned hva du har funnet når tiden er ute. Da unngår du å grave deg ned i interessante sidespor som aldri kommer med i saken.

Det du ikke bør spare på, er å skrive spørsmålene ned. Å håpe at de dukker opp underveis fører ofte til lengre intervjuer, flere oppfølgingssamtaler og dårligere notater, og det blir dyrere i den andre enden.

• Bruk en fast mal for spørsmål
• Sett en tidsgrense for bakgrunnsarbeidet
• Skriv alltid spørsmålene ned på forhånd

Utstyr og praktiske utgifter

For de fleste som lærer dette, er utstyrskostnaden lav. En telefon med opptaksfunksjon holder langt, og et notatbok og en penn koster lite. Det som koster mer, er ofte stedet: skal dere møtes, må noen reise, og da må du regne med både tid og eventuelle billetter. Et telefonintervju eller videosamtale kan være et godt alternativ når saken ikke krever at du ser omgivelsene.

Husk at et opptak ikke fjerner behovet for notater. Å høre gjennom en times lyd for å finne ett sitat tar lang tid, og det er en kostnad mange glemmer. Notatene dine er indeksen til opptaket, og jo bedre de er, desto raskere finner du igjen det du trenger.

Før du bestemmer deg for format, bør du derfor spørre deg selv hva saken faktisk trenger, ikke hva som føles mest profesjonelt.

Kostnaden etter samtalen

Intervjuet er ikke ferdig når samtalen er over. Du må gjennomgå notatene mens du fortsatt husker konteksten, markere hva som er sitat og hva som er din egen tolkning, og notere hva som må sjekkes. Dette tar vanligvis en god del av det intervjuet selv varte, og det er tid som lett blir presset ut når fristen nærmer seg.

Bruker du etterarbeidet godt, sparer du tid senere. Sitater du har merket tydelig, trenger ikke leses om flere ganger. Påstander du har flagget, kan sjekkes i en samlet runde i stedet for spredt utover skriveprosessen. Her henger forberedelse og faktasjekk tett sammen, og det er derfor jeg liker å snakke om dem som deler av samme arbeid.

Hvis du må kontakte intervjuobjektet på nytt fordi noe var uklart, er det en kostnad som en bedre forberedelse ofte kunne forhindret.

• Gjennomgå notatene samme dag
• Merk sitater og tolkninger hver for seg
• Flagg påstander som må sjekkes

Slik regner du ut din egen kostnad

Ta et intervju du har gjort nylig og skriv ned hvor lang tid hvert ledd tok: bakgrunn, spørsmål, avtale, selve samtalen og etterarbeid. Du trenger ikke være presis, et grovt anslag i halvtimer er nok. Legg så til utgifter som reise og eventuell transkribering. Resultatet er ofte høyere enn du trodde, og det er nyttig informasjon når du skal si ja eller nei til neste oppdrag.

Gjør du øvelsen på tre ulike intervjuer, ser du mønsteret. Kanskje bruker du alltid for lang tid på bakgrunn, eller kanskje etterarbeidet blir hengende. Da vet du hvor du skal lete etter besparelser, uten å kutte i det som faktisk gjør intervjuet godt.

Dette er også et godt utgangspunkt hvis du som frilanser skal sette en pris på arbeidet ditt overfor en redaksjon.