notexis
Hva betyr egentlig å gjengi et sitat riktig? Et fagbegrep forklart
Blogg Fagord

Hva betyr egentlig å gjengi et sitat riktig? Et fagbegrep forklart

Et sitat er mer enn ord i anførselstegn. Marte Bakken forklarer hva det vil si å gjengi riktig, og hvordan notatene dine avgjør om teksten tåler kontroll.

Marte Bakken 5 min lesetid

Et sitat er et løfte til leseren

Når du setter anførselstegn rundt noen ord, sier du til leseren at dette er akkurat det personen sa. Det er et lite løfte, men det bæres av hele teksten. Brytes det én gang, får leseren grunn til å tvile på resten.

Mange som begynner å skrive tror at riktig gjengivelse handler om å huske godt. Det gjør det ikke. Det handler om å ha et notat du kan gå tilbake til, og om å vite hva du har lov til å gjøre med ordene når du overfører dem til en tekst.

I modulen Fra notater til tekst bruker vi derfor ett enkelt utgangspunkt: hvert sitat i ferdig tekst skal kunne peke tilbake på en linje i notatene dine. Finner du ikke linjen, er det ikke et sitat ennå, bare et inntrykk av hva som ble sagt.

Ordrett, parafrase og referat

Faget skiller mellom tre måter å bringe en uttalelse videre. Et ordrett sitat står i anførselstegn og gjengir ordene slik de falt. En parafrase sier det samme med dine egne ord og står uten anførselstegn. Et referat oppsummerer et lengre resonnement kort, og forteller hvem som mente hva.

Skillet er ikke pedantisk. Det avgjør hva leseren tror de får. Skriver du en parafrase inni anførselstegn, har du i praksis lagt ord i munnen på en annen. Skriver du et ordrett sitat uten tegn, kan det se ut som din egen formulering.

Velg form etter hva som er viktig. Er det selve formuleringen som sier noe, bruk sitat. Er det innholdet som teller, er en parafrase ofte renere og kortere. Et referat passer når en lang forklaring bare trengs som bakgrunn.

  • Ordrett sitat: anførselstegn og nøyaktige ord
  • Parafrase: egne ord, ingen anførselstegn
  • Referat: kort oppsummering med tydelig avsender

Hva du kan rydde, og hva du ikke kan røre

Talespråk er rotete. Folk gjentar seg, stopper midt i setninger og fyller pauser med lyder. De fleste redaksjoner tillater at du fjerner slike fyllord og tar ut åpenbare gjentakelser, så lenge meningen står urørt.

Grensen går der du endrer innhold. Du kan ikke bytte ut et ord med et du synes passer bedre, snu rekkefølgen på to setninger slik at betydningen forskyves, eller slå sammen to uttalelser fra ulike deler av samtalen til ett sitat uten å si fra.

Utelater du noe midt i en setning, er det vanlig å markere det. Den enkleste regelen er å spørre seg selv om personen ville kjent seg igjen og sagt at dette var det hun mente. Er svaret nei, har du gått for langt.

Slik gjør notatene sitatet etterprøvbart

Et sitat kan bare være riktig hvis du vet hva som ble sagt. Skriv derfor tydelig forskjell i notatene mellom ordrett og sammendrag. Mange bruker anførselstegn i margen, eller en egen farge, for det som er skrevet ned ord for ord.

Noter også hvor i samtalen uttalelsen kom, og gjerne et tidspunkt hvis du tar opp lyd. Da kan du gå rett til stedet når du skal kontrollere, i stedet for å lytte gjennom hele opptaket på nytt.

Skriv gjerne en kort merknad når noe er uklart, for eksempel at du ikke fikk med deg hele setningen. En slik merknad i notatet er verdt mye senere, fordi den forteller deg nøyaktig hva du må spørre om når du tar kontakt igjen.

  • Marker ordrett gjengivelse tydelig i margen
  • Noter sted i samtalen eller tidspunkt på opptaket
  • Skriv en merknad der du er usikker

Når teksten skal kontrolleres mot notatene

Før du leverer, gå gjennom teksten og sett et merke ved hvert sitat. Finn deretter den tilsvarende linjen i notatene og sammenlign ord for ord. Det tar tid, men det er den enkleste formen for kontroll du har, og den fanger overraskende mange feil.

Se særlig etter små endringer som har sneket seg inn under skrivingen: et «ikke» som har forsvunnet, et tall som er rundet, et navn som er stavet annerledes. Slike feil skjer sjelden med vilje. De oppstår når du skriver fra hukommelsen og ikke fra arkivet.

Dokumenter kontrollen. En enkel liste over hvilke sitater du har sjekket, og mot hvilket notat, gjør at andre kan følge arbeidet ditt, og at du selv ser hva som gjenstår hvis noe blir stilt spørsmål ved senere.

Sitatsjekk med kilden: hva er rimelig?

Det er vanlig å spørre intervjuobjektet om du har forstått riktig, særlig når temaet er teknisk. Det er noe annet enn å la kilden skrive om sine egne ord. Du sjekker at innholdet stemmer, ikke at formen faller i smak.

Avtal på forhånd hva som gjelder, slik at ingen blir overrasket. Forklar at du kontrollerer fakta og sitater, og at du selv avgjør hva som kommer med i teksten. Be om svar innen en rimelig frist.

Kommer kilden med ønsker om å endre noe hun faktisk sa, må du veie det mot notatene. Var sitatet korrekt gjengitt, står det. Er det snakk om en reell feil, retter du den. Skriv ned avtalen og hva som ble endret.

  • Spør om innholdet er forstått riktig
  • Du bestemmer selv hva som tas med
  • Skriv ned hva som ble endret og hvorfor

Å gjengi et sitat riktig er mindre mystisk enn det høres ut. Du skiller mellom ordrett, parafrase og referat, rydder bare det som ikke endrer meningen, og kan alltid peke tilbake på en linje i notatene. Øv på dette i hver tekst du skriver, så blir det en vane. Det er den vanen som gjør en tekst etterprøvbar.

Ta kontakt

E-post: post@notexis.no

notexis

notexis er en utdanningsplattform for journalistikk i Drammen. Her lærer du kildevurdering, researchplanlegging, intervjunotater og faktasjekk gjennom øvelser og arbeidsark.

post@notexis.no

Ta kontakt

Bragernes Torg 14, 3017 Drammen+47 32 20 41 85
© 2026 notexis. Alle rettigheter forbeholdt