Faktasjekk: vanlige feil og hvordan du unngår dem

Å lese for fort og for raskt godkjenne

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at de leser teksten som en leser og ikke som en kontrollør. Når setningene flyter godt, er det lett å la øyet gli over tall, navn og årstall uten å stoppe. Resultatet er at en påstand blir stående fordi den høres riktig ut, ikke fordi noen har sjekket den.

Faktasjekk handler om å gå linje for linje og spørre for hver setning: hva påstås her, og hvordan vet jeg at det stemmer? Det krever langsommere lesing enn de fleste er vant til. Jeg anbefaler å skrive ut teksten og bruke en penn, slik at hver kontrollert påstand får et synlig merke, og de som ikke er sjekket, ikke kan skjules av god flyt.

Mange tror også at de kan sjekke det de allerede kan. Det er en felle. Det du er trygg på, er ofte det du har sjekket minst, fordi du aldri har hatt grunn til å tvile. Behandle derfor selvsagte opplysninger på samme måte som alt annet, og noter hva du faktisk har kontrollert.

• Les med penn i hånden, ikke bare med øynene
• Merk hver påstand du har kontrollert
• Ikke hopp over det som virker selvsagt

Å glemme hva som egentlig er en påstand

Mange faktasjekker mislykkes allerede i første trinn, fordi man ikke finner alt som må kontrolleres. Tall og datoer er lette å få øye på. Verre er påstandene som er skjult i formuleringer: at noe er det største, det første, det vanligste, eller at noe har skjedd på grunn av noe annet. Slike sammenhenger ser ut som beskrivelser, men de er påstander som kan være feil.

Øv deg på å dele teksten opp i det som kan bevises og det som er vurdering. Navn, titler, stedsnavn, sitater, tall, årsaksforhold og tidsrekkefølge hører alltid hjemme i den første gruppen. Skriv dem opp i et eget ark ved siden av teksten, slik at du ser hele listen før du begynner å lete etter svar.

I kurset bruker vi et arbeidsark der deltakerne først bare markerer påstander, uten å sjekke noe. Det høres enkelt ut, men mange oppdager at de i første runde fant under halvparten av dem som senere viste seg å trenge kontroll.

• Se etter årsaksforhold og superlativer
• Skill mellom faktapåstand og vurdering
• Lag listen over påstander før du sjekker

Å stole på én kilde eller på en kilde som er avledet

En annen vanlig feil er å sjekke en opplysning mot en kilde som selv har hentet den fra samme sted. Hvis tre nettsider sier det samme, kan det være tre kopier av én opprinnelig feil. Da har du ikke tre bekreftelser, bare én kilde som gjentas.

Gå derfor tilbake til opphavet så langt det lar seg gjøre: selve dokumentet, den som faktisk var til stede, eller den som har samlet inn tallene. Spør hvem som vet dette førstehånds, og hvorfor de ville visst det. Det henger tett sammen med kildevurdering, som vi jobber med i en egen modul, men i faktasjekken gjelder det på nivå med enkeltpåstander.

Når du ikke kommer lenger enn en sekundær kilde, skal det stå i dokumentasjonen. Det er ingen skam å skrive at en opplysning er bekreftet av en kilde som selv viser til en annen. Skammen ligger i å la det se ut som en førstehåndsbekreftelse.

• Finn opphavet, ikke bare en gjentakelse
• Noter hvis du bare nådde en sekundær kilde

Å sjekke sitater bare mot egne notater

Sitater er et eget kapittel. Mange sjekker et sitat mot notatene sine og regner det som ferdig, men notatene kan inneholde hørefeil, forkortelser eller omskrivinger som du selv gjorde underveis. Da sjekker du egen hukommelse mot egen hukommelse.

Hvis du har lydopptak, hør på det igjen for hvert sitat som skal stå ordrett. Har du ikke opptak, skal du være ærlig om at gjengivelsen er basert på notater, og vurdere om den heller bør være en omskriving uten anførselstegn. Det er bedre å skrive at noen sa noe i hovedtrekk enn å legge ord i munnen på dem.

Be gjerne intervjuobjektet bekrefte fakta i sitatene, tall, navn og årstall, men ikke gi dem tekstrett over det du skriver. Du kan sjekke at en opplysning stemmer uten å la kilden redigere vinklingen din. Skillet er viktig, og det bør du ha tenkt gjennom før du ringer tilbake.

• Hør opptaket på nytt for ordrette sitater
• La kilden bekrefte fakta, ikke vinkling

Å la tidspress ta over dokumentasjonen

Når fristen nærmer seg, er dokumentasjonen det første som forsvinner. Man husker at man sjekket, og tenker at det holder. Men en uke senere, når noen stiller spørsmål ved en opplysning, finnes det ikke noe spor etter hva som ble kontrollert, mot hva og når.

Gjør det til en vane å føre kontrollen underveis, ikke etterpå. Et enkelt ark med tre kolonner holder langt: påstanden, hva du sjekket den mot, og resultatet. Legg til dato og eventuelt en lenke eller et filnavn. Det tar noen sekunder per påstand og sparer deg for mye arbeid senere.

I disse høstukene, når mange studenter og frilansere har oppgaver med knappe frister, anbefaler jeg å sette av en fast blokk til faktasjekk før innlevering, helst etter at teksten er ferdigskrevet og før siste språkvask. Endringer etter faktasjekken må sjekkes på nytt, ellers åpner du for nye feil.

• Før kontrollarket underveis
• Sjekk på nytt det du endrer etter faktasjekken
• Sett av en fast blokk før innlevering

Å ikke vite hva som skal skje med usikre opplysninger

Til slutt: noen opplysninger lar seg ikke bekrefte. Da må du bestemme deg. Mange velger å la dem stå fordi de tror det sannsynligvis stemmer. Det er sjelden riktig valg. En opplysning du ikke har klart å bekrefte, skal enten fjernes, formuleres med tydelig forbehold eller kilde, eller sjekkes videre.

Vær tydelig overfor deg selv på hvor grensen går. Er det sentralt for teksten, må det på plass. Er det perifert, kan du ofte klare deg uten. Og hvis du velger å ha det med, skal leseren kunne se at det er kildens påstand, ikke din.

Dette er også en øvelse i å akseptere at en tekst blir kortere av faktasjekk. Det er normalt, og det er et godt tegn at kontrollen virker.