Faktasjekk før eller etter skriving: to arbeidsmåter og hva jeg anbefaler

To måter å legge opp kontrollen på

Når jeg underviser i faktasjekk, møter jeg to naturlige instinkter hos deltakerne. Noen kontrollerer hver påstand i det øyeblikket de skriver den. Andre skriver teksten ferdig og tar kontrollen som en egen runde til slutt. Begge fremgangsmåtene er vanlige, og begge kan gi gode resultater, men de fungerer ulikt i praksis.

I denne teksten kaller jeg dem løpende kontroll og sluttkontroll. Løpende kontroll betyr at du stopper opp ved hver tall, navn, dato eller sitat og bekrefter det før du går videre. Sluttkontroll betyr at du lar skrivingen flyte, markerer det som må sjekkes, og går gjennom teksten linje for linje når utkastet er ferdig.

Målet med sammenligningen er ikke å kåre en vinner for alle tilfeller. Det er å vise hva hver metode koster deg i tid og oppmerksomhet, og hvor den har sine svakheter, slik at du kan velge bevisst i stedet for å gjøre det du alltid har gjort.

Løpende kontroll: fordeler og ulemper

Den største fordelen med løpende kontroll er at feil ikke får feste seg. Skriver du et årstall og sjekker det med en gang, rekker du aldri å bygge et resonnement på et tall som viser seg å være galt. Du slipper også en lang liste med åpne spørsmål når utkastet er ferdig.

Ulempen er at skrivingen blir hakkete. Hver gang du forlater teksten for å lete i et dokument eller finne en kilde igjen, mister du tråden. Mange opplever at setningene blir stive, og at de bruker mer tid på å kontrollere enn på å finne ut hva de egentlig vil si.

Det er også en mer skjult svakhet. Du sjekker bare det du selv oppfatter som tvilsomt i øyeblikket. Påstander som føles opplagte slipper gjennom, og det er ofte nettopp de som er feil, fordi du aldri stilte spørsmål ved dem.

• Feil fanges mens de er små
• Skrivingen blir hakkete og tråden går tapt
• Du kontrollerer bare det du allerede tviler på

Sluttkontroll: fordeler og ulemper

Sluttkontroll gir deg ro til å skrive. Du får frem tankegangen i ett strekk og kan lese hele teksten som en leser ville gjort. Når du så går gjennom den linje for linje, ser du alle påstandene samlet, og det blir lettere å se hvilke som bærer argumentet og hvilke som bare pynter.

Denne metoden egner seg også godt til dokumentasjon. Du kan lage en enkel oversikt der hver påstand får en rad: hva den sier, hvor den kommer fra og hva du faktisk har sjekket. Slik står du igjen med et spor som andre kan følge, og som du selv kan gå tilbake til.

Risikoen er at kontrollen blir utsatt eller forkortet. Når utkastet føles ferdig, er det fristende å bare lese det raskt over. Da faller sluttkontrollen sammen til en korrekturlesing, og de faktiske feilene blir stående. Metoden fungerer bare hvis du avsetter tid til den på forhånd.

• Rolig skriving og en samlet oversikt over påstandene
• Egner seg til å dokumentere hva som er sjekket
• Kan bli skåret ned når tiden er knapp

Hva jeg anbefaler til deg som lærer

Min anbefaling er en blanding der sluttkontrollen er hovedmetoden. Skriv utkastet uten å stoppe, men merk underveis alt du er usikker på, for eksempel med en enkel markering i margen. Da slipper du å avbryte skrivingen, og du har en begynnelse på listen når kontrollen starter.

I selve gjennomgangen tar du teksten linje for linje, også de setningene du ikke merket. Spør deg for hver av dem: er dette en påstand som kan være feil, og hvordan vet jeg det? Tall, navn, titler, årstall og sitater fortjener alltid et eget blikk, uansett hvor sikker du føler deg.

Bruk løpende kontroll bare på det som ellers ville styrt hele resonnementet, som et sentralt tall eller en avgjørende dato. Alt annet kan vente. Slik beholder du flyten i skrivingen og får likevel en grundig kontroll før noen andre leser teksten.

• Skriv først, merk det du er usikker på
• Gå gjennom hver linje, ikke bare de merkede
• Sjekk de bærende påstandene med en gang

Slik gjør du det i praksis med et eget ark

Lag deg et arbeidsark med fire kolonner: påstanden, kilden, hva du gjorde for å kontrollere den, og resultatet. Fyll det ut under sluttkontrollen. Det høres omstendelig ut, men etter noen tekster går det raskt, og arket gir deg en trygghet du ikke får av å bare huske at du sjekket.

Skriv ned også hva du ikke fikk bekreftet. En påstand som bare har én kilde, eller som kommer fra noen med egeninteresse, er ikke feil, men den er heller ikke kontrollert i full forstand. Når du ser den svart på hvitt, kan du velge å fjerne den, formulere den mer forsiktig eller lete videre.

I kurset øver vi på dette med korte tekster der du selv finner påstandene, fører arket og vurderer hvor sterk dokumentasjonen er. Poenget er å gjøre arbeidsmåten til en vane som følger deg inn i alle tekster, ikke en engangsøvelse.

• Kolonner: påstand, kilde, kontroll, resultat
• Noter også det du ikke fikk bekreftet

Når du bør velge annerledes

Er teksten kort og full av tall, for eksempel en liten sak om en kommunal budsjettpost, kan løpende kontroll være det mest praktiske. Da er hver påstand tung, og det lønner seg å ha dem på plass før resten bygges rundt dem. Du taper lite på avbruddene fordi teksten er overkommelig.

Er teksten lang og bygger på mange intervjuer, fungerer sluttkontroll bedre. Her trenger du oversikten, og du trenger notatene dine samlet. Har du dessuten jobbet med god notatteknikk, finner du raskt tilbake til hva intervjuobjektet faktisk sa, og kan sammenligne det med det du skrev.

Det finnes ingen metode som fjerner behovet for dømmekraft. Velg den som passer teksten, hold fast ved dokumentasjonen, og husk at målet er at hver påstand i teksten har noe å stå på, ikke at prosessen ser ryddig ut utenfra.